Kategoriarkiv: Nylund skole

Her finner du skolehistorier, historie om skolen, og kanskje annet beslektet …

Nylund skole og lokalsamfunnet III

Dette er siste delen av tidligere rektor William Ostemanns kronikk over Nylund skole fram til 1987 – året skolen ble 70. I denne artikkelen kommer vi næmere vår egen tid; men først et glimt av etterkrigstida gjennom noen gamle bilder:

Vedskier Nylund skole

Sløyd, Nylund skole

1. Skolen marsjerer til kaien med vedskier som skal sendes som gave til Danmark. Høsten 1945.
2. En fjåg gutteklasse i formingssalen. Utstilte arbeider på veggen i bakgrunnen.

3. Mens det ennå var «rene» klasser på Nylund.

 

 

 

Nylund – Idrettsskolen
I 50-årene får Nylund status som Idrettskolen i byen. Hele fire fotball-mesterskap med flotte minnestatuetter vinner elevene fra Nylund. I tillegg går skolen flere år på rad seirende ut av mesterskapene i fri-idrett, svømming, stafetter samt noen volleyball-, handball- og skøyteturneringer.
Fete overskrifter som Nylund i teten, Nylund best i byen og Nylund suveren vinner var jevnlig å se i byens aviser.
Femtiårene kan kalles idrettens gullalder for Nylund skole. Senere idrettstrenere som Kjell Schou Andreassen, Gustav Hult, brødrene Tore og Kjell Bjørnsen er blant dem som gjor ære på skolen sin. Tvillingparet Bjørnsen husker nok fotballfinalen i 1956 på SIF stadion. Hornblåserne fra Nylund-korpset stemmer i med feiende fanfarer hver gang målene triller inn mot Kvalaberg. Hele fem ganger. For en stemning, for en jubel! Jeg var ung gymnastikklærer og ser tilbake med stor glede på denne epoken i skolens historie.

Musikk
Fra tidligere år har Nylund hatt jentekor som Sigrid Hoffmann leder i starten. Senere dirigerer Mikkjel Borrevik koret i en årrekke. Han er også dirigent for guttekorpset. Kordeltakerne kommer fra de to øverste jenteklassene.

Endringer i skolen
Rekken av fag og undervisning har endret karakter på 70 år. Det heter ikke lenger geografi, historie, religion, skriving osv. Nå bruker vi ord som kristendom, musikk, heimstadlære og forming, mens regning er blitt matematikk fra første klasse av. Engelsk får elevene lære fra 4. klasse, og i 3. klasse er det obligatorisk svømmeopplæring.
Vi har fått fem dagers uke. Skoledagen starter klokken 8 om morgenen. Pausen midt på dagen er utvidet. Til den medbragte skolenista får barna nå kjøpt melk.
Nylund skole har sine 1.-3.- klasser i annen etasje, mens de øverste klassetrinnene holder til i tredje etasje. Hver av disse etasjene har mediatek og egne rom for støtteundervisning.
Den første datamaskinen er forlengst kommet til skolen, og flere vil følge. Kanskje kan undervisning i data allerede begynne i løpet av neste skoleår.
Gymnastikkbygget skal endelig få sine nye dusjrom og garderober. Arbeidet er nettopp startet. Den gamle planen om å forbinde hovedbygget med gymnastikkbygget, er skrinlagt. Nå kommer det et tilbygg til gymsalen i første etasje langs inn-gangspartiet ut mot skolegården. Vi ser fram til at det skal stå ferdig i løpet av jubileumsåret.
Fra seks parallelle klasser på hvert trinn 64 år tilbake i tiden med et barnetall på over 30 pr. klasse, har Nylund skole de senere årene minsket i elevtall og har stabilisert seg på to paralleller. I dag rommer Nylund barneskole 260 elever med et klasse-gjennomsnitt på noen og tjue. Personalstaben teller 22 lærere, rektor, undervisningsinspektør, kontorfullmektig og vaktmester. Dessuten har skolen åtte rengjøringsassistenter. I de gamle relieffene på murveggene utenfor står store, stiliserte kjeruber og dyr. Lyttende og tause passer de på barna innenfor. Der pulserer livet. Blokk-fløytene lyder. Det braser i stekepanner. Bunnsaga i kjelleren synger. Det unge Norge jobber.

Tross sine 70 år —
Nylund skole er ingen pensjonist.

Nylund skole – litt historikk I

Området der golfbanen i Stavanger skulle ligge, så absolutt ikke ut slik det gjør i dag. Skog hadde det nok vært før i tida, nå var det beitemarker og lynghei. Det var før nylundselevene ble sendt for å gjenreise skogen – for lenge siden.
Men artikkelen til tidligere rektor ved skolen, William Ostermann, går også lenger tilbake, helt tilbake til opprettelsen av Nylund skole. På en meget elegant måte gjennom Ostemanns tekst, får vi vite mer om skolen og samfunnet rundt enn det vi visste da vi gikk ut … og det er en god stund siden.
Vi har fått tillatelse fra Ostermann, som nå er pensjonist, å sette inn hele artikkelen hans.
Vi kan av praktiske grunner på dette tidspunktet bare sette inn de par-tre første sidene, resten kommer senere.

Artikkelen heter «En levende pensjonist» og var viet lærer Arna Meling Haugland.

Av rektor WILLIAM OSTERMANN

Krigen går mot slutten. Store ting skjer i Europa. Den russiske revolusjon er i full gang – og her i Stavanger står Nylund skole klar til å bli tatt i bruk. Året er 1917.

Arkitekter med følere både i utlandet og i hovedstaden er blitt enige om skolens monumentale bygninger. Hovedbygget er først tenkt plassert i den nåværende skolehagen. Terrenget er noe lavere der. Men sterke protester fra naboene i Mikael Berentsensgate fører til at bygget blir reist ivestre enden av plassen – nåværende Bolette Wiesegate. Antonmarken, hvor ungene nylig har sprunget med dragene sine og hvor de har bodd i indianertelt av sekker, er nå en saga blott. Inn i skolen rykker 30 klasser med nærmere tusen elever. Barna kommer delvis fra Johannes skole og fra Storhaug skole. De første to årene er det ikke full kapasitet, men elevtallet øker etter hvert og når toppen i begynnelsen av tjueårene – med 1681 elever fordelt pà 54 klasser. Det blir undervisning både formiddag og ettermiddag i pionertiden. Først fra 1924 kommer reformen med ren formiddagsundervisning.

Den første styreren blir Abraham Tønnessen. Han står i hele 20 år til 1937 når Andreas T. Meling overtar. Da har Meling allerede sittet en tid som sekretær ved skolens kontor. Han styrer skolen i 12 år og blir avløst av Peder C. Pedersen. Ogsà Pedersen får en lang livsgjerning som skolestyrer – 19 år, bare avbrutt av noen perioder sykefravær. I april 1968 overtar Kaare Eltervaag som styrer, eller rektor sorn det etter hvert kalles. Eltervaag, selv født og oppvokst i Østre bydel. føler seg på hjemmebane pà Nylund skole. Han står sorn rektor i 16 år fram til nyåret 1984. På grunn av sviktende helse, blir han avløst av nåværende rektor. I alle de 70 årene skolen har bestått, er den bare blitt styrt av fem personer. Det bar vitne

om stabilitet og trolig om trivsel.

Helt fram til midten av 50-årene er det obligatorisk bading ved Nylund skole. Den finner sted innerst i kjelleren. Jentene til venstre garderobe, guttene til høyre. Vaktmesteren er bademester. Jentene har badekone. Det finnes ikke bademuligheter i hjemmene på østkanten de første ti årene. Her inne kan det bo to familier på ett rom og tre familier deler samme kjøkken. Selv om det bare blir bad på skolen ca. en gang i måneden, er elever og foreldre glade over at barna får lauge seg.

FORTSETTES …

Nylund skole og lokalsamfunnet II

Vi fortsetter fhv. rektor William Ostermanns artikkel om Nylund skole fram til ca 1984. Emner er «Edå», skogplanting, krigsår …

 

Spising på skolen
Fra siste del av trettiårene får Nylund-elevene et middagsmåltid. Lærerinner ved skolen, Dagny Dahl og senere Arna Meling Haugland, har jobb som bestyrerinner for tiltaket. Seinere mener mateksperter at frokosten er det viktigste måltidet på dagen. Den såkalte Oslo-frokosten avløser middagen. Eldre Nylund-elever husker tilbake at det kunne hende de byttet bort regnestykket mot ekstra kavringer.
Først i 1954 er det slutt med mat i skolens regi. Levestandarden har forbedret seg.

Skoskap
Fra år tilbake kan jeg også huske skoskapene I gymnastikkgarderobene. I hyller bak hønsenetting ligger over 30 par lærsandaler og illeluktende gummisko til utlån. Skoene ble ikke fjernet før langt uti 50-årene.

Skogplanting
Tidligere elev og senere lærer I en årrekke ved Nylund skole, Arna Meling Haugland, kan fortelle at hun som elev er med og planter skogen rundt Ullandhaugtoppen. Det skjedde først I 30-årene. Siden plantet skolens 6. og 7. klasser små barbusker rundt om I distriktet. De øvrige elevene får fri. På en av de siste plantingene marsjerer de eldste elevene og hele lærerstaben med Nylund skolekorps i spissen den lange veien helt ut til Golfbanen. Elevene jobber i grupper, guttene spar grop og jentene planter treet. Det kan nok hende på slutten at en hel bunt trykkes ned i samme hullet, eller at noen blir plantet opp-ned.Likevel står skogen i dag høy og fin og pryder Golfbanen. Ved en annen anledning får skolen leie en stor båt og reiser til Austre Amøy. Det blir plantet i skråningene ned mot sjøen. Rundt historiske helleristninger før elevene slutter utflukten med en feiende vask’an. Kontakten fra plantingen skal følges opp.

Hjelpeskolen
I 1937 starter Hjelpeskolen på Nylund. Den begynner med én klasse. men i årene etterpâ blir det en økning til maksimum 15 hjelpeklasser hvorav to spesialklasser. Denne delen av skolevirkomheten får offisielt navnet Stavanger Hjelpeskole og blir en egen institusjon. Styrer er Oddmund Lunde. I 1960 blir hjeipeklassene Nylund skole. Allerede to âr senere skilles igjen spesialklassene ut og stilles direkte under staten med egen styrer. Disse klassene flytter over til Auglend skole I 1963. I jubileumsàret 1987 bar Nylund skole en liten spesialklasse for barn med adferdsvansker (1.-3. klasse). Klassestyrer er spesiallœrer Knut Thime.

Krigsår
l aprildagene 1940 blir Nylund sammen med de fleste andre skoler okkupert av tyske soldater. Elevene får skolegangen avbrutt. De blir for det meste spredt på bygdene i Ryfylke. Krigen stabiliserer seg etter hvert, men skolen vår er fremdeles okkupert. Nylund-elevene får nå sin skolegang rundt om på de forskjellige steder i byens forsamlingshus og private hjem. Men i 1941 blir skolen gjort klar til igjen å ta imot elevene sine. Foruten egne elever gir Nylund ogsâ plass til elever fra Våland, Storhaug og Johannes. I den tiden må 8-9 klasser flytte over til gamle Hetlandsmarken skole, senere kapell og daghjem i Nymansveien, som ble revet for få år siden. Skoledagen varer fra tidlig om morgenen til kveld.

Urolige skoleforhold som kulminerer med deportasjon av et nitalls Nylund-lærere, gir en tålig bra undervisning de første krigsårene. Sammen med andre kolleger har lærerflokken fra Nylund skole nektet å melde seg inn i det nazistiske lærersambandet. Straffen blir arbeidsleir i Kirkenes. I de neste krigsårene kommer skolen litt etter hvert i normalt gjenge. Fredsåret 1945 gir startskuddet til gjenoppbygging og en delvis modernisering.