Finker/Lungemos

I Skottland er man stolte av sin Haggis, i Norge er lungemos nærmest blitt mat som mange aldri har smakt og som færre og færre butikker har i hyllene; alt etter hvilken beliggenhet butikken har. Et interessant emne for samfunnsvitere.

I Stavanger heter matretten Finka eller Finker og er til forveksling ganske lik den Haggis man får i Skottland. Der blir den til og med foreslått på frokostbordet i flerstjernes hoteller; da sammen med Neeps and Tatties – kålrabistappe og poteter. Opp til 80-årene sto retten helt naturlig på middagsbordet i de fleste strøk av byen; mer eller mindre selvoppnevnte fornemme ganer gikk glipp av en gammel rett som finnes i mange kulturer.

Ordet Finker kommer antakeligvis fra nedertysk og finnes dokumentert som Vinken i tysk/nederlandske dialekter. Det er ikke umulig at finkefugler kunne være én av ingrediensene i riktig gamle dager. Det er via dansk at ordet kom til sør-Vestlandet; kanskje på 16-1700-tallet.

Norsk hadde allerede et ord for innmat: /morr/. Morrpølse finnes det mange versjoner av den dag i dag i flere strøk av landet, men har utviklet seg til en slags spekemat mange steder.

Med fare for å støte noen moderne menneskers oppfatning av hva som kan spises, lages finker av hjerter og lunger av (spesielt) sau; det er altså innmat. Det ble servert i «gamle dager» med de selvskrevne potetene; kanskje også kålrabi og rødbeter. Man hørte egentlig bare godord om finkemiddagen dagen i forvegen: i går hadde me finka …

Oppskrifter

På bildet ser du finker med hakkede tomater og løk og hvitløk. Du varmer bare finkene slik at den slipper formen og brer seg ut på pannen som kjøttdeig; ikke bruk sterk varme. Epler og kål er også godt til, og noen bruker oppskriften til kjøttsausen bolognaise; altså med tomatpuré. Det er faktisk en rett du uten videre kan eksperimentere med selv; alt etter det du har i kjøleskapet.

 

 

Legg igjen en kommentar

Artikler og nytt fra Nylund skole og Østre bydel i Stavanger